euRonny

Går man igjennom plasseringene til de enklelte landene de siste ti årene ender Norge opp på en 5. plass, etter Sverige, Italia, Ukraina og Russland. Helt neders på listen er den tidligere stormakten Irland.

Den nederlandske kringkasteren AvroTros har ambisjoner om å fortsatt gjøre det bra på den største musikkscena i Europa. De har nå åpnet opp for at låtskrivere kan sende inn låter til utvalgskomiteen for 2023.

Valgkomiteen tilstreber et bidrag med en helst tidsriktig, men uansett autentisk klang. En sang som klarer å overleve i en konkurranse. Av en nederlandsk artist som er villig og i stand til å formidle sin egen personlige sang og om mulig en personlig historie på en særegen måte, uansett sjanger.

Denne dukket opp på Facebookfeeden min i dag. Refrenget har høy gåsehudfaktor!

Sam Ryder ser ut til å gjøre det bra på den britiske hitlisten, og ligger godt an til en plassering i topp 10. Første gang på mange år et britisk eurovisionbidrag gjør det så bra som dette. I tillegg til dette har seertallene steget, og på det høyeste hadde Eurovision en såkalt market share på 80,7%.

Det er mennesker som ønsker å fjerne fagjuryen fordi det ødelegger for det mest “folklige” bidragene. Jeg er helt uenig, og denne oversikten viser at juryene ender i størst grad å stemme på de samme sangene. 7 av juryens topp 10 og 8 av telestemmenes topp 10 havnet blant de 10 beste plasseringene. Telestemmene bidro til at Ukraina vant, samt at Serbia, Moldova og Norge kom blant de ti beste, mens jurystemmene bidro til at Portugal og Hellas også kom dit. Fjerner du fagjuryen vil stemmer fra ulike lands diaspora og såkalte blokkstemmer (naboer som stemmer på hverandre) ble mye verre. Det var på grunn av dette at fagjuryene ble innført. Det jeg skulle ønske meg på vegne av fagjuryene var at antall medlemmer ble økt fra 5 til 9 eller 11.

Lørdag kveld var jeg så heldig at jeg fikk jobben med å anmelde de ulike opptredene live under finalen for Oppland Arbeiderblad sine nettlesere. Det var en morsom jobb å gjøre, og en stor takk til Frode og Per i redaksjonen der.

Anmeldelsene finner du her.

Det har blitt satt punktum for Eurovision 2022 i Torino. Seieren gikk ikke uventet til Ukraina. Jeg hadde håpet av Sam Ryder og Storbritannia hadde gått helt til topps, og jeg tror det ville ha gått den veien hadde det ikke vært for at Ukraina er under invasjon. Det er surrealistisk at et land som er i krig vinner Eurovision, samtidig som det viser at publikum også har stemt med hjertet, noe som også er flott.

Kan Ukraina arrangere Eurovision neste år?

Nei, det mener jeg er urealistisk selv om krigen skulle ende i morgen. Et land skal gjenoppbygges, og det å bruke en kvart milliard kroner på en populærmusikkonkurranse er det ingen som kan forvente. Flere land har meldt sin interesse for å gjøre jobben, og det skal bli interessant å se hvor vi skal neste år. Personlig håper jeg på et eller annet sted i Storbritannia 🙂

Andre semi ble avsluttet for bare en times tid siden. Finalistene er klare, og det blir en bra og variert finale på lørdag. Jeg hadde aldri trodd at Aserbajdsjan ville gå videre til finalen. Flott vokalist, men låta er fort glemt. Jeg er veldig glad for at Israel falt for “startnummer 2-forbannelsen”, og glad på vegne av mine finske esc-venner som fikk finaleplass. 4 av 5 nordiske land i finalen, det blir gøy!

Jeg hadde 8 av 10 finalister på min topp 10. Bommet på Finland og Aserbajdsjan. Jeg var veldig sikker på at Kypros skulle gå videre, og hadde også trua på Montenegro helt til jeg så opptredenen.

Det klages litt i ulike fora om den kinetiske solen som ikke beveger seg. Det sies at elementet er ødelagt, men det stemmer ikke. Sola fungerer, problemet er at det tar for lang tid å bevege den mellom sangene. Det er noe scenedesigner og arrangør burde ha tenkt på før designet ble godkjent, men det er lett å mene noe når man ikke har kjennskap til selve prosessen. Det som burde ha vært lett å forstå var at elementet ville bli veldig tungt, og bli enda tyngre når LED-skjermer ble satt på den ene siden og flere titalls lyskastere på den andre siden.

I våre øyne var det enklere i “gamle dager”, men vi vet lite om hvilke utfordringer de møtte på den gang 🙂

Jeg hørte for første gang om Laura Pausini en gang midt på nittitallet. Jeg hadde en kamerat som sendte meg kasetter med ulik italiensk musikk, og der ble jeg kjent med noen av låtene hennes. Den som jeg alltid har likt best er “La Solitudine” som var gjennombruddslåten i 1993. Hun vant nykommerdelen av Sanremofestivalen det året (De har to konkurranser, en mindre for nye artister og da den store for de kjente artistene). Året etter deltok hun i den store konkurransen, siden hun fikk stor sukess med “La solitudine” både hjemme i Italia, men også i andre land på kontinent, og ble fort en etablert artist.

Jeg hadde lyst til å dele denne sangen med deg som leser bloggen min. Denne vil hun framføre under finalesendingen lørdag.