Jeg hørte for første gang om Laura Pausini en gang midt på nittitallet. Jeg hadde en kamerat som sendte meg kasetter med ulik italiensk musikk, og der ble jeg kjent med noen av låtene hennes. Den som jeg alltid har likt best er “La Solitudine” som var gjennombruddslåten i 1993. Hun vant nykommerdelen av Sanremofestivalen det året (De har to konkurranser, en mindre for nye artister og da den store for de kjente artistene). Året etter deltok hun i den store konkurransen, siden hun fikk stor sukess med “La solitudine” både hjemme i Italia, men også i andre land på kontinent, og ble fort en etablert artist.
Jeg hadde lyst til å dele denne sangen med deg som leser bloggen min. Denne vil hun framføre under finalesendingen lørdag.